Presseklipp fra 1 mai konserten med Odd R Antonsen storband

"Uforglemmelig besøk av Tom Jones"

Ingen 1. mai uten Odd R. Antonsen Storband, og takket være Lars- Fredrik Børresen gikk ingen ut av salen uten et smil.

Som om det ikke er trøkk nok i selve storbandet, hadde de denne gangen med Lars-Fredrik Børre- sen, som er oppvokst på Hamar. Den gangen ble han kjent med Odd R., mens han spilte klarinett. Instrumentet ble lagt bort etter hvert, og Børresen stiller i stedet opp med hele seg.

Fyren er en skikkelig humør- spreder, og en entertainer som både synger, danser og kan sitt når det gjelder skuespill.

Kveldens store overraskelse ble dermed en gjesteopptreden av selveste Tom Jones, som hadde salen i sin hule hånd. På i It’s not unusual flørtet han med et tilfeldig utvalgt kvinnelig publikummer. Med Delilah hev han seg ut i salen, fikk alle til å veive med armene i været og synge med, og laget et show uten ende. Storbandet mistet heldigvis aldri pusten, og spilte like proft og presist som alltid.

Med dette stuntet var kvelden vunnet, selv om det øvrige pro- grammet neppe sto i skyggen av dette. Bandet er så rutinert og samspilt at de får fram godstem- ning uansett. Lyden var denne gangen behagelig og rund, selv mens blåserne tok i alt de hadde, ble det aldri i meste laget. INTERNASJONALEN VAR SELV␣ SAGT med, både som åpnings- og avslutningsnummeret. I det lekre arrangementet av Wollert Krohn- Hansen ble det noe helt for seg selv.

Det var kun ett instrumental-nummer, Cute, hvor trommisen Frode Engdal ble et velfortjent midtpunkt. Ellers var det Børresen som formidlet sanggleden, og ble avløst av Heidi Granlund i noen sanger.

Som nevnt er Børresen en fan- tastisk entertainer, utømmelig for energi. De fleste sangene fikk dermed et godt løft takket være hans framføring. Det var egentlig bare Blå løk, den eneste norske sangen, som ble litt tam, i og med at teksten ble nesten uforståelig.

HEIDI GRANLUND VISTE at hun er en allsidig sanger, og levert både rolig sving i Piove, mens hun trøk- ket til med en hel annen sangtek-nikk, med god «tvang», i Flying Home.

Trombonene gjorde sitt når det gjaldt show, og svingte instrumen- tene fram og tilbake når de ikke spilte. Svein Johannessen hadde noen formidable soloer, slik som i Route 66. Her ble det til og med duett mellom Granlund og Børre- sen, mens solistene ble framhevet; Hans Bogsti på gitar og Espen Rui på piano.

Jørgen Rønnekleiv var denne gangen omskolert til konferansier, og formidlet godstemning med sine tørre kommentarer, helt i avslappet storbandstil. At han mot slutten ble overgått av kveldens energibombe Børresen burde dermed ikke være noen overras- kelse lenger.